Hva sier valgprogrammene om satsing på solenergi?

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Solenergi er i økende grad en del av det grønne skiftet, men det går langsomt i Norge. I denne artikkelen vil vi vise frem partienes miljøtiltak i perioden 2021 til 2025. Det betyr at det er mye mer enn solenergi som omtales, men her kan du få et overblikk over hva partiene vil jobbe for i årene som kommer.

Det er mye snakk om omstilling og bærekraftsmål, men hva vil norske politikere? Det er olje kontra fornybare ressurser og det er investeringer kontra innstramminger. Oljen har vært særdeles sentral for Norges velstand og utvikling siden 70-tallet og det diskuteres flittig hvor stor risiko staten bør ta når det gjelder olje- og gassleting? I dag dekker Staten 78 prosent av kostnadene. Det er enorme kostnader; i 2019 fikk 18 oljeselskaper dekket letekostnader for 3,9 milliarder kroner. Det er en milliard mer en det Staten satset på solenergi samme år. Samme år ble det investert 10 ganger så mye i solenergi i Sverige som i Norge, og vi har en befolkning som er halvparten av broderlandet.

miljø og grønt skifte?

Investering i olje- og gassleting kontra satsing på solkraft kan forsvares når det gjelder avkastning i kroner og øre, men hva vil vi med energipolitikken på et overgripende plan. Det finnes vel ikke mer misbrukte ord enn miljø og grønt skifte? Alle partier påstår seg å ha en grønn politikk, men hva sier de i sine valgprogram?

En sak som sjelden nevnes er konsesjonsordningene. Disse ordningene kan på mange områder virke som de har gått ut på dato. Store aktører «kakker land» og sikrer seg konsesjoner som setter stopp for andre aktører på området. Bland annet for solparker. I oversikten nedenfor er det med hos noen, men det er generelt lite om konsesjoner i det overgripende miljøarbeidet.

Hvem sier hva?

Det er kun Fremskrittspartiet som sier klart nei til flere støtteordninger for solkraftsatsninger. Høyre har ikke tatt stilling. Alle andre partier vil øke støtten. Men å øke støtten kan være så mangt. Det er vanskelig å sammenligne partienes program når det gjelder energitiltak, men her kommer et utvalg av partiers program for 2021 til 2025. Vi poengterer at dette kun er en nøytral presentasjon og at kun deler av partienes miljøpolitikk presenteres. For å få et rettferdig og helhetlig bilde, ber vi deg om selv å søke i partienes program.

Arbeiderpartiet vil:

  • Arbeide for at all energibruk i Norge avkarboniseres. Det som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres og annen energibruk skal bli utslippsfri gjennom for eksempel hydrogen, ammoniakk eller biomasse.
  • Øke støtten til satsinger som karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.
  • Sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene i fremtiden, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
  • Satse på blå og grønn hydrogen som en ny stor eksportnæring for Norge.
  • Satse på nye grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.
  • Legge til rette for forsvarlig utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger som krever konsesjon.
  • Innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet.
  • Øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg, for å unngå kraftunderskudd og økte kraftpriser.
  • Gå gjennom skatte- og avgiftsnivået for norsk vannkraftproduksjon med mål om at ny produksjon og oppgradering av eksisterende anlegg blir mer lønnsomt.
  • At arealplaner for nye vindkraftanlegg på land behandles etter plan- og bygningsloven.
  • Utrede en hjemfallsordning for vindkraft.
  • Bidra til mer effektiv bruk av energi i næringslivet og husholdninger gjennom støtteordninger, økt kompetanse og offentlige krav.
  • Sikre at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte, at kapasiteten i strømnettet forsterkes og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i Norge.
  • Sørge for videre elektrifisering av nye og eksisterende felt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Høyre vil:

  • Støtte etableringen av flere gjenvinningsanlegg for plast i Norge.
  • Støtte og påvirke EUs arbeid for at import fra land uten tilsvarende karbonprising skal betale karbonavgift.
  • Utrede et pantesamarbeid mellom Norge og andre nordiske land.
  • Dreie hoveddelen av norsk bistand mot klimatiltak i utviklingsland.
  • Øke tilgangen på hurtig- og lynlading for elbiler i hele landet.
  • Øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030.
  • Utrede en CO2-merkeordning på alle varer, slik at forbrukerne kan ta mer informerte valg.
  • Legge til rette for mer utvinning av blå og grønn hydrogen og satse mer på utbygging av hydrogeninfrastruktur.
  • Følge opp havvind som en industrisatsing og gi de første konsesjonene så snart regelverk og beslutningsgrunnlag foreligger.
  • Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og styrke samarbeidet med næringslivet om reduksjon av matsvinn.
  • legge til rette for sikker og miljøvennlig energiforsyning, der effektiv og lønnsom utbygging av fornybar energi blir prioritert.
  • at kommunene som stiller seg disponible for strømproduksjon skal kompenseres, og at innbyggerne i kommunen skal få igjen for å stille ressursene sine disponible.

Fremskrittspartiet vil:

  • åpne for økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel
  • åpne for økt petroleumsvirksomhet i Norskehavet og utenfor Møre-kysten
  • sikre større satsing på FoU innen petroleumssektoren
  • fortsatt stimulere til økt nisje- og haleproduksjon for å øke utvinningsgraden på felt
  • sikre at industrien har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser
  • ikke elektrifisere norsk sokkel fra land
  • sikre at den definerte Iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige kan åpnes for ny aktivitet
  • konsekvensutrede LoVeSe for åpning av olje- og gassproduksjon
  • ta i bruk vannkraftutbygging fremfor utbygging av vindkraft
  • forenkle konsesjonsbehandlingen
  • tillate skånsomme utbygginger i vernede vassdrag
  • endre skattesystemet slik at det investeres mer i vannkraft
  • at all fornybar kraftproduksjon likestilles med tanke på skatt, avgiftslettelser og økonomiske støtteordninger
  • ha økt satsing på forskning innenfor fornybar energi.

Senterpartiet vil:

  • Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler (el, hydrogen og biogass).
  • Arbeide for at alle nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser og 50 % av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.
  • Stimulere til en mer klima- og miljøvennlig transportsektor totalt sett uten å ensidig fokusere på elektrisitet av hensyn til sikkerhet. Å legge om hele transportsektoren til å bli strømavhengig vil gjøre landet mer sårbart for strømbrudd.
  • Ha en nasjonal plan for ladestasjoner og fyllestasjoner for hydrogen og biogass.
  • Overføre mer av godstrafikken fra vei til bane og skip.
  • Endre elbilfordelene slik at staten kun gir mva-fritak for kostnader opp til 600 000 per nyinnkjøpt elbil. Over dette beløpet betales full mva. Bruksfordelene reduseres gradvis.
  • Bygge ut 10 000 hurtigladere i hele landet innen 2030.
  • Redusere klimautslippene fra næringstransport/tungtransport, blant annet ved å etablere et CO2- fond for næringstransporten.
  • Arbeide for at 100 % av bybussene skal være karbonnøytrale i 2030.
  • Sikre en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Dette er god klimapolitikk og god næringspolitikk. Det er viktig å gi avgiftslettelser og samtidig øke andelen avansert biodrivstoff som er påbudt omsatt. Det må satses særlig på biodrivstoff i luftfarten.
  • Sikre at biodrivstoffproduksjonen ikke går på bekostning av matproduksjon, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Biodrivstoff basert på klimafiendtlig palmeolje må fases ut.
  • Opprette et program for innfasing av null- og lavutslippsfly i Norge. De første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030 og det bør etableres et statlig pilotprosjekt for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger.
  • Fremme et norsk initiativ til reforhandling av Chicago-konvensjonen med sikte på økte avgifter på internasjonale flyreiser slik at all internasjonal flytrafikk tar sin andel av utslippsreduksjoner og omstilling.
  • Elektrifisere eller innføre hydrogentog på linjer som i dag går med dieseltog.
  • Bygge ut, oppgradere og elektrifisere jernbanen for å sikre at flere reisende og mer gods transporteres på bane.
  • Ha null- og lavutslipp som hovedregel ved utlysning av nye anbud på ferjer og hurtigbåter, samtidig som antall avganger blir opprettholdt eller forbedret. Merkostnader med dette må dekkes av staten fullt ut. – Erstatte Avinors mål om vekst i flytrafikken med et mål om et godt flytilbud i hele landet.
  • Innføre kjøps- og bruksfordeler for nullutslippskjøretøy av typen motorsykler, mopeder, traktor og firehjulinger. – Legge til rette for ordninger med bildeling i byene.
  • Sørge for at mellomstore byer og byområder kan ta del i bymiljøavtaleordningen.

Venstre sier:

Vi vil bedre rammevilkårene for vannkraftverk. Norge har fremdeles ubrukt vannkraftpotensial og vi vil at det skal bli lønnsomt å oppgradere eksisterende kraftstasjoner uten store naturinngrep. Det skal ikke åpnes for utbygging i varig vernede vassdrag.

Energieffektivisering er et viktig klima- og miljøtiltak. Vi vil forsterke innsatsen og gjennomføre ENØK-tiltak tilsvarende 10 TWh innen 2030. Vi vil tilpasse det norske regelverket for fornybar energi, slik at det blir enklere å bli plusskunde og selge overskudd til andre brukere.

Solenergi er viktig for lokal energiforsyning og en viktig fornybar energikilde i verden. Vi vil fortsette arbeidet for å utvikle bølgekraft og tidevannskraft. Bioenergi vil fortsatt spille en viktig rolle i overgangen til fornybarsamfunnet, blant annet i fjernvarmeverk, på gårdsbruk og i private boliger. Husholdningene er viktige bidragsytere til redusert strømforbruk og økt strømproduksjon som f.eks. solceller. Husholdningen bør oppmuntres til dette gjennom en kombinasjon av prising av strøm og tilskudd til omlegging.

Det må bli enklere og mer lønnsomt for folk og bedrifter å ta miljøvennlige valg. Derfor vil Venstre gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge grønt. Forurenser må i større grad betale for egne utslipp. Vi vil derfor øke tempoet på opptrappingen av CO2- avgiften. Slik omstiller vi økonomien i grønnere retning, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene. Derfor må avgiften gjelde for alle sektorer.

Vi ønsker å dempe uønskede effekter som flytting av utslipp til andre land og geografisk eller sosial ulikhet. På enkelte områder bør vi finne løsninger for å kompensere for uønskede effekter – enten det gjelder flytting av utslipp til andre land eller geografisk eller sosial skjevfordeling. Vi må også sikre at norske bedrifter ikke svekker sin konkurranseevne fordi vi setter strenge miljø- og klimakrav. Derfor vil vi jobbe opp mot EU for å innføre en klimatoll på varer som ikke allerede er tilstrekkelig priset med tanke på utslipp.

Vi vil innføre et utslippsregnskap over utslipp forbundet med varer vi importerer fra utlandet, og utslipp ved forbruk av det vi selger til utlandet, særlig olje og gass, og utforme egne klimamål og tiltak for å redusere disse utslippene. Vi vil at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) skal vektlegge klimarisiko i sine investeringer. Det vil bl.a. bety reduserte investeringer i olje- og gasselskap. Fremtiden er fornybar, og det utgjør en risiko å ha for mye av våre felles sparepenger bundet opp i oljenæringen. Oljefondet er en veiviser for andre investorer og vi vil at fondet med sine investeringer skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Norge skal være en pådriver for internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Vi vil utvide samarbeidet for å ta vare på verdens regnskoger, videreutvikle arbeidet for en bærekraftig havforvaltning og forsterke innsatsen mot miljøkriminalitet. Vi vil at Norge skal produsere og utvikle mer fornybar energi og grønn teknologi. Det kutter utslipp og skaper nye grønne arbeidsplasser.

SV vil:

• At den økonomiske politikken og statsbudsjettene skal styres etter målene i Parisavtalen og stimulere til kutt i utslipp.

• Ha en målrettet økning av CO2-avgiften i samspill med andre virkemidler, slik at utslippene kuttes så raskt som nødvendig for å begrense oppvarming til 1,5 grader.

• Etablere et klimabudsjett som styringsverktøy for kommende statsbudsjett og rapportere om klimarisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett. Kreve at fremtidige statsbudsjett skal være i tråd med vedtatte klimamål og styre mot at klimamålene nås.

• Føre en aktiv næringspolitikk som sikrer omstilling gjennom strategisk investering, eierskap, lån og tilskuddsordninger.

• At næringslivet skal rapportere på klima- og naturrisiko. Det må utvikles en metodikk for rapportering og vurdering av naturrisiko, etter modell av klimarisiko.

• Opprette en statlig, grønn investeringsbank som skal være en motor i den grønne omstillingen ved å sikre langsiktig kapital.

• Endre sentralbankloven slik at klimaomstilling blir en del av formålet til Norges Bank.

• Gjennomgå skattesystemet for næringsvirksomhet for å fremme grønne investeringer.

• Regulere banksektoren slik at mer av kreditten styres til grønne prosjekter.

• Gi Finanstilsynet oppdrag om å kjøre stresstester av klimarisiko i norske finansinstitusjoner, samt gjøre vurdering av klimarisiko til en del av Finanstilsynets mandat.

• Bruke kommunalbanken til å gjøre kommunene grønnere, gjennom flere grønne lån og obligasjoner.

• Forhindre grønnvasking ved å utvikle klare standarder for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av «grønne» finansprodukter som ikke reelt sett er miljøvennlige.

• Bistå kommunene slik at kommunale pensjonspenger og andre kommunale fondsmidler trekkes ut av fossil energi.

• Stille klare krav til hva som klassifiserer til å være grønne obligasjoner for å unngå grønnvasking, og styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, gjennom offentlige finansinstitusjoner.

Miljøpartiet de grønne vil:

• Utvide statsbudsjettet med mål og budsjetter for livskvalitet og økologisk bærekraft, og legge disse til grunn for den økonomiske politikken.

• Innføre årlige sektorvise klimabudsjetter som en del av statsbudsjettet fra 2018.

• Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå innen 2030.

• Stramme inn handlingsregelen slik at man over tid ikke bruker mer enn tre prosent av Statens pensjonsfond utland i de årlige statsbudsjettene, og jobbe for at økt pengebruk i større grad skal brukes til grønn omstilling.

• Forebygge skadelig spekulasjon og utlånsvirksomhet gjennom strengere regulering av banker og finansinstitusjoner.

• Sikre at de av FNs bærekraftsmål som er relevante for Norge blir innfridd.

• At hensynet til naturverdier skal veie tyngre i offentlige beslutningsprosesser.

• Følge opp kravet til alle børsnoterte selskaper om å rapportere økologiske og sosiale verdier i årlige regnskap, og utrede mulige belønningsordninger for selskaper som presterer godt.

• Ha tillit til fagfolk og begrense detaljstyringen i offentlig sektor.

• Oppfordre kommuner til å sette i gang arbeid med ”grønn dulting” for å få flere til å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

Rødt sine punkter:

• Stanse elitens luksusforbruk:

• Forbud mot privatfly

• En progressiv flyavgift målrettet mot sentrale strøk og business class

• Kutte subsidier på dyre elbiler

• En todelt strømregning

• En progressiv båtmotoravgift

• Hytter til fellesskapet, ikke til de rike

• Nullmoms på reparasjoner og norsk frukt og grønt

• Forbud mot forurensende cruise i norske farvann CO2 -avgift og klimarabatt til folk flest:

• Øke CO2 -avgiften raskt for å sikre utslippskutt

• Gi tilbake til folk med middels eller lav inntekt gjennom en klimarabatt, og differensiere ut fra om man bor i by og har god tilgang på kollektivtrafikk, eller i distriktene

• De med dårlig råd skjermes for økt CO2 -avgift

• Klimarabatten utbetales månedlig sånn som f.eks barnetrygden

• Deler av avgiften betales inn fra industri og næringsliv, og skal brukes på omstillingstiltak der. Sikre arbeidsplasser i distriktene:

• Flytte kvoter fra trål til kystflåten

• Redusere kjøttimport og heller bruke norske beiteressurser Kutte i Norge, ikke bare kjøpe kvoter:

• Kutte forurensende motorveiutbygginger og bygge ut kollektivtransporten istedet

• Færre biler i storbyene – men ikke urettferdige nullutslippssoner

• Redusere flytrafikken mellom de store byene der det går tog, og til utlandet, ikke mellom flyplassene i distriktene der det ikke finnes noe alternativ

• Finansiere nullutslippsferger i alle fylker

• Sørge for utslippsfrie anleggsplasser

• Ikke gi nye letetillatelser og ikke åpne nye olje- og gassfelt på norsk sokkel

• Sikre elektrifiseringstiltak i industrien

• Finansiere karbonfangst- og lagring på Klemetsrud

• Redusere matsvinn og sørge for at fellesskapet tar regninga når landbruket kutter utslipp

• Stanse nedbygging av myr og torvmark, og sikre at naturen kan lagre karbon

Kristelig Folkeparti vil:

• Følge opp Paris-avtalen og sikre at Norge kutter sine egne klimagassutslipp i tråd med målet om å begrense og stabilisere den globale oppvarmingen til 1,5°C.

• Arbeide for betydelige, raske og tilstrekkelige klimakutt i alle sektorer, og øke Norges innsats for å kutte klimautslipp i utviklingsland.

• At Norge skal være et foregangsland for utviklingen av en sirkulærøkonomi og redusere det materielle forbruket, herunder energiforbruket.

• Redusere norske klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, og at Norges utslipp skal reduseres til netto null senest i 2050. Det langsiktige nullutslippsmålet skal gjelde alle sektorer, ikke bare CO2.

• Velge virkemidler for klimakutt ut fra prinsippet om at forurenser skal betale og at klimamålene oppnås mest mulig effektivt.

• Lage sektorvise planer for hvordan alle samfunnssektorer skal være utslippsfrie innen 2050.

• Styrke klimaloven og legge frem klimabudsjetter for alle sektorer.

• Heve CO2-avgiften gjennom en forutsigbar og økende prisbane som er tilstrekkelig for at Norge når sine forpliktelser i Paris-avtalen og nasjonale klimamål.

• Videreføre EUs kvotemarked som det sentrale virkemidlet for å kutte klimagassutslipp i konkurranseutsatt næringsliv, men være åpen for ytterligere avgifter der kvotemarkedet ikke strekker til.

• I samarbeid med EU arbeide for å kunne ilegge en CO2-pris på importerte varer i utvalgte sektorer fra land hvor industrien ikke betaler for utslippene sine.

• Innrette Norges finansielle virkemidler og regelverk slik at de best mulig reduserer klimarisiko og bidrar til klimaomstilling.

• Ha en tydelig strategi for avkarbonisering og elektrifisering på alle områder der olje, kull og gass brukes som energi.

• Fortsette klimaavtalen og samarbeidet med EU om kutt i klimagassutslipp, og arbeide for at EU styrker sine målsettinger.

• Støtte opp under Det grønne klimafondet (GCF) som det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering – og trappe opp det norske bidraget i løpet av stortingsperioden.

• Etablere et eget klimafond for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Fondet skal finansieres utenfor bistandsbudsjettet, gjennom rentefrie kapitalinnskudd fra statskassen. Målet er å bidra til realisering av lønnsomme fornybarprosjekter i utviklingsland, som reduserer klimagassutslipp, bidrar til utfasing av kullkraft og sikrer tilgang til ren energi.

• Forsterke det norske samarbeidet for å redusere utslipp fra land med store CO2-utslipp, slik som Kina, India og Sør-Afrika.

• Styrke garantiordningen for utviklingslands investeringer i fornybar energi, og styrke Verdensbankens kapasitet og prioritet til å støtte satsing på overgang til fornybar energi i utviklingsland.

• Jobbe for at Norge skal bli tropisk avskogingsfritt, gjennom blant annet å utelukke produkter med høy avskogingsrisiko gjennom reguleringer og avgifter.

• Øke bruken av klimakrav i offentlige innkjøp.

• Bruke regulatoriske virkemidler for å fase inn lav- og nullutslippsteknologi etter hvert som teknologien utvikles.

•At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, blant annet ved å innføre målrettede nasjonale støtteordninger for å stimulere til mer sirkulær økonomi.

• Utvikle et system for utvidet produsentansvar som gir insentiver til lengst mulig levetid på produkter, mest mulig ombruk og materialgjenvinning, og utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter. Flere produkter enn i dag må få en utvidet reklamasjonsrett på fem år. • Innføre en ordning med holdbarhetsmerking på varige forbruksvarer, som antyder hvor lenge forbrukere kan forvente at et produkt skal vare, og dermed bidra til å gjøre lang levetid til et større konkurransefortrinn enn det er i dag.

• Sette krav til at anskaffelser i regi av offentlig sektor bidrar til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon.

• Arbeide for at all emballasje skal være egnet for gjenbruk eller resirkulering innen 2030.

• Innføre emballasjeavgift for å unngå unødig avfall og legge til rette for alternativ resirkulerbar emballasje som ikke er plast.

• Gjennom regulering og avgifter legge til rette for å fase ut unødvendig engangsplast, og sikre en overgang til handleposer, emballasje og engangsartikler som er laget av nedbrytbart materiale.

• Fjerne moms på reparasjon, som for eksempel på husholdningselektronikk og mobiltelefoner.

• Utrede nullmoms på utleie av eid verktøy og turklær/turutstyr, slik at folk ikke skal måtte gå til innkjøp av varer som brukes sjeldent.

• Gjennomføre en helhetlig strategi for å redusere unødvendig forbruk og matsvinn i offentlige institusjoner.

• Innføre pant og sporing av enkelte typer emballasje, som for eksempel isoporkasser.

• Utrede innføring av «ja takk»-prinsippet for uadressert kommersiell reklame og post. Uadressert reklame fra lokale lag og foreninger bør bli lov, også om man har takket nei til uadressert reklame.

• Jobbe for en fellesnordisk panteordning, og arbeide for å ta i bruk panteordningen på flere områder.

• Innføre en matkastelov og videreutvikle samarbeidet med næringslivet for å redusere matsvinn, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

• Stimulere til gjenbruk av byggemateriale

• Jobbe for at Norge forhindrer muligheten for eksport av skadelig avfall og giftige kjemikalier til utviklingsland

• Innføre tiltak for å resirkulere sjeldne jordmineraler fra elektronisk utstyr.

• Jobbe for datomerking av matvarer som fører til mindre matsvinn.

Avsluttningsvis

Ja, dersom har du kommet deg helt hit så har du forhåpentligvis fått en bedre kunnskap om partienes miljøpolitikk. Vi ønsker deg lykke til med valg og fremtiden. Valget kommer til helgen, men er fremtiden her?

PRODUSER EGEN. MILJØVENNLIG STRØM.

Hvorfor El av Sol.

El av Sol er eksperter på solceller for eiendomsselskap, industri, borettslag og landbruk. Hvis du har et stort tak så har vi en løsning! Vi er med hele veien, fra start til nøkkelferdig anlegg. La våre solcelleeksperter beregne miljøgevinsten og skreddersy den beste løsningen for nettopp din virksomhet.

Vi bruker informasjonskaplser (cookies) på våre nettsteder, for å forstå hvordan du bruker nettstedet, for å forbedre opplevelsen.

footer-hemsida